Plutselig har tre år gått, kanskje i raskt tempo, kanskje har det vært en strabasiøs reise, men uansett hva som har skjedd, er det nå mindre enn en måned igjen til du er ferdig med studiene. Dere kommer helt sikkert til å bli feiret, men sannsynligvis på en litt annen måte enn studentene fra året før.

Men student kommer du til å være, selv om Coronaen har smekket igjen mange dører og kanskje til og med midlertidig til studentdrømmejobben din. Og turen til Maldivene eller Ibiza er nok satt på vent, men det er én ting du kan gjøre som vil bety all verden for noen mennesker som garantert vil elske deg over alt på jord … du kan starte festen til besteforeldrene dine på nytt … for de er fortsatt unge, men bare i en litt mer sammenkrøllet kropp …

Noen bønner har blitt sendt ut

Tanken er på ingen måte å kritisere det politiske kaoset som for tiden utspiller seg på Christiansborg. For det er det nok av tastaturkrigere som raskt kaster sine meninger inn i bålet eller bokseringen, om du vil. Men det skal ikke hindre meg i å sende et dusin bønner til de høyere helsekreftene i håp om at du som student kan klatre opp i lastebilenes bøkepyntede låve, der massevis av kalde øl og høyttalere like potente som en V8 spruter ut med glade og hoftevridende rytmer. Fordi du og alle dine medstudenter vil danse, feste, kysse, le, gråte, klemme og feire. Og i mellomtiden vil resten av oss tute i bilhornene, smile og vinke til deg når du og klassen din kommer susende gjennom byen – for en gang i tiden var det oss, foreldrene dine, en gang i tiden var det besteforeldrene dine eller kanskje oldeforeldrene dine. Vi har alle vært unge og grenseløse som deg, overbevist om at vi kunne gå på vannet som Jesus, med eller uten klær på, og hvis promillen var høy nok, kunne vi i beste Moses-stil dele vannet.

Etter festen…

I 1980 sang Sanne Salomonsen sangen Etter festen. En sang som så godt kunne beskrive morgenene etter alle studentfestene – den bekymringsløse, den grenseløse og den unge og vakre kjærligheten, for… vi vil jo bare ut og kjenne solen…. Det samme følelsesregisteret var helt sikkert til stede da Elvis, Beatles, Rolling Stones eller Otto Brandenburg satte seg bak mikrofonen. De appellerte alle til våre følelser og drømmer, som i dag er blitt til varige og svært betydningsfulle minner fra vår ungdom.

Men etter festen kan lett få en annen og litt mer vemodig tone – for er livet en fest, og tar det slutt når man blir gammel? Det gjør det absolutt ikke for alle, men for noen gjør det det. For mange eldre som bor på sykehjem, i omsorgsbolig eller bare sitter helt alene i huset eller leiligheten sin, er festen definitivt over.

Kjære student

Før festen var over, var det din bestefar eller oldemor som danset på bordene til rock eller beat, akkurat som du sikkert gjør. Det var de som kastet av seg alle klærne og løp ut i det kalde sjøvannet kun iført konfirmasjonslue. En idrettsøvelse du sikkert også vil gjøre. Og det var også bestefaren din som kysset, kanskje bestemoren din i solnedgangens glød. Og det er også stor sannsynlighet for at det er du som kysser din ungdoms store kjærlighet. Og kanskje har oldefaren din stått med en kald øl fra Stjernen eller Carlsberg, vippet på hatten og fortalt røverhistorier mens han har sett lengselsfullt på oldemoren din? Og du kjenner sikkert noen av dem også.

Med andre ord, vi foreldrene dine, men også besteforeldrene og oldeforeldrene dine var unge en gang. Også de har sugd livet inn gjennom neseborene, kjent sommerfuglene i magen og trukket på smilebåndet når den heite dama gikk forbi. Og musikken har spilt, og drømmene har reist like fort som Louis Hamilton gjør i sin Mercedes Formel 1-racer.

Kanskje det fortsatt er litt fest…

Men hvem brøt opp festen? Var det alderdom eller fysisk uførhet? Var det ensomhet, sykdom eller hukommelse som slo av musikken, blåste ut lysene og gjorde seg klar med overfrakken?

Jeg vet ikke, men du, kjære student, har nå en unik mulighet til å starte opp igjen noe av det som en gang var. Du kommer nok ikke til å reise til Maldivene eller Ibiza i år, det har nok koronaen satt en brå og voldsom stopper for, men til gjengjeld har du nå en fantastisk mulighet til å dra bestefaren eller oldemoren din ut av sykehjemmet, leiligheten eller huset. Og i noen få dager kan du gi livsfeiringen en effektiv hjertemassasje.

Kjør rullestolen eller rullatoren helt ned til vannkanten, slik at de kan kjenne det kjølige vannet med bare tær (og nei, de får ikke lungebetennelse eller dør av det – tvert imot, det vil sannsynligvis gi dem nytt liv). La dem sitte ved bålet dere lager sammen, steke pølser eller riste brød og nyte solnedgangen. De sovner kanskje, og pølsene tar kanskje fyr, men tro meg, det er den beste søvnen de har hatt på veldig lenge. La dem også lukte på de nye danske jordbærene, og smør på litt fløte før du serverer dem, så er ingen skade skjedd. Og så sørg for at det er en kald øl og litt god musikk fra den gang. Lytt til dem, snakk med dem. Noe av det kan være tull, men det gjør ikke noe, smil, le og gi en klem, for det er din og deres fest.

Besteforeldrene dine er unge som deg, bare i en kurvet kropp. I vårt samfunn er det uendelig kort avstand til andre mennesker, men fryktelig langt til oppriktig oppmerksomhet …. og feiring…

Gratulerer med eksamen, og ikke glem de gamle i familien…