Fremtidens pleier? Ikke hvis du spør Jill Trolle

Når man sådan ligger ynkelig og ærgerlig på sit influenzaleje i piv-stormvejr, så går tankerne ikke just til søens folk, men mere til de mennesker, som ikke bare en enkelt gang om året bliver ramt af en sygdom.

Tankene går til dem som resten av livet må tilpasse seg og forsone seg med en kronisk sykdom eller aldersrelatert svakhet som uunngåelig vil sette en stopper for noen eller mange ting og aktiviteter som tidligere var mulig. En ny livssituasjon som også kan skape angst og usikkerhet.
Kommuner og regioner har for lengst innsett at mennesker med kronisk sykdom og en enorm eldrebølge er i ferd med å bli en stor økonomisk belastning på budsjettene, og derfor har de funnet opp begrepet Velferdsteknologi – hjelpemidler for en smartere hverdag.
I ukens Det gode liv skal jeg prøve å få en smakebit på det ordet – velferdsteknologi. Umiddelbart høres det verken varmt, koselig eller menneskelig ut, men før vi setter det på prøve, skal vi ta en titt på det og hva vi har i vente. For trenger vi virkelig å gå rundt og frykte at vi til og med blir passet på av roboter?

Definisjon av velferdsteknologi

Velferdsteknologi er «brukersentrert teknologi som gir eller bistår brukerne med en eller flere offentlige eller private velferdstjenester og -produkter. Velferdsteknologi er teknologisk støtte og forbedring av f.eks. trygghet, sikkerhet, daglige gjøremål og mobilitet i daglige aktiviteter i og utenfor hjemmet.» (Kilde: Wikipidea)
Og for å være litt mer spesifikk: Velferdsteknologi er for eksempel robotstøvsugere, vaskeroboter, personløftere, spiseroboter og intelligente senger, for ikke å snakke om telemedisin – et apparat der du som har en kronisk sykdom som KOLS, diabetes eller kanskje har sår på kroppen, kan utstyres med en datamaskin, iPad eller lignende, og via den kan du ringe poliklinikken din og «ansikt til ansikt» få råd og veiledning om sykdommen og behandlingen din.
Kort oppsummert er velferdsteknologi alt elektrisk, elektronisk eller digitalt som i prinsippet skal gjøre oss mer selvstendige og mindre avhengige av hjelp, og dermed billigere for det offentlige å drifte.

Gentofte kommune og velferdsteknologi

Gentofte kommune var en gang i tiden en høyborg innen rehabilitering, blant annet med det legeeide Tranehaven, så jeg ble nysgjerrig og spent da jeg søkte på Gentofte kommune og velferdsteknologi – og jeg ble like overrasket da jeg fant resultatet av søket mitt.
Nettsiden imponerer ikke akkurat med spennende prosjekter for å fremme eldres selvstendighet eller kronisk sykes sikkerhet.
Kommunen har vært involvert i et prosjekt som ble avsluttet i 2015 med klare visjoner for Det gode liv 2025, blant annet forventninger om at «… resultatene fra prosjektet skal inngå i kommunens fremtidige, strategiske arbeid med å utvikle nye satsinger innen eldreomsorgen og målrette eksisterende satsinger mot fremtidens eldre i kommunen.»

Gladsaxe kommune og velferdsteknologi

Men hvis du ser på nabokommunen Gladsaxe, må jeg si at de virkelig har invitert velferdsteknologien inn, ønsket den hjertelig velkommen og deretter formidlet den respektfullt og forklarende til innbyggerne sine.
Det er 22 pågående prosjekter som spenner fra påminnelser om å ta medisiner, vaske/tørke toaletter og forebygging av trykksår, til å få en videosamtale fra en sykepleier som kan veilede med grunnleggende oppgaver som å huske å drikke vann, spise maten din, gå på toalettet osv. Og det er en spennende og herlig miks av private og offentlige aktører i prosjektene.
I tillegg har kommunen testet og gjennomført 29 prosjekter. Noen er gjennomført, andre er veid og funnet for enkle. Men blant annet er Hjerneloungen – nettbaserte muligheter for stimulering gjennom spill og aktiviteter – en oppgradert nødanrop som ikke krever fasttelefon, et alarm-/sikkerhetssystem for personer med demens og ExorLive, et treningsprogram for personer som trenger å trene hjemme etter sykdom/skade, gjennomført.
Alt i alt en spennende palett av velferdsteknologier som ser ut til å støtte opp om vår menneskelige trang til en mer individuell livsstil.

Bør vi bli passet på av roboter?

Nei, det kan jeg absolutt ikke tenke meg, og sykepleierhjertet mitt sier meg også at det må spares penger og ses på ressurser og organisering, men kosete seler og roboter som gir mat til mennesker som ikke kan brødfø seg selv, er eksempler på velferdsteknologiske løsninger som ikke kommer til å gå som varmt hvetebrød.
En ekte hånd, et kjærlig klapp på skulderen eller et vink og et levende smil kan aldri erstattes av velferdsteknologi, men hverdagen vår kan gjøres mer fleksibel, og det kan godt finnes løsninger som kan hjelpe oss til å leve mer selvstendig.
Hvis Henry Ford hadde spurt folket hva de ønsket seg, ville de ha sagt en raskere hest i stedet for en ny bil – men som vi alle vet, elsket de den nye bilen.
Så mellom utallige nys og snufs her i sofaen har jeg ikke blitt avskrekket av velferdsteknologi, men det er mye arbeid som må gjøres for å forklare hva det er og redusere frykten for teknologi.
Jeg tror det har sin plass hvis man, som med alt annet, bruker det med måte – og her i kommunen er det foreløpig ingen fare for overforbruk, ifølge kommunens nettsider.

Les artikkelen i lokalavisen