Træt og trist mad til de ældre er denne uges tema i Det Gode Liv

Med få midler kan man få maten til å se lekker og innbydende ut, understreker Jill Trolle.

Noen ganger lurer jeg på om det finnes noe slikt som «sesongartikler». Tider på året da mediene, og særlig sosiale medier, trekker velkjente historier opp av hatten som kan irritere, støte og forarge. For hvert år rundt jul blør og koker mediene over av skrekkhistorier om dårlig mat til de eldre i julen. Denne ukens Det gode liv ser nærmere på den triste tilstanden for maten til de eldre i eldreomsorgen.

Den ubarmhjertige oppgaven

Alle kommuner har avtaler med eksterne matleverandører om å levere mat til innbyggere som ikke lenger kan lage mat selv, eller som har mistet lysten og entusiasmen til å lage mat selv. Dette er selskaper som organiserer menyer, ofte med flere alternativer, kjøper inn og lager mat til hundrevis av mennesker. Og selv når jeg skriver «hundrevis av mennesker», tror jeg det er mange som har vært på et kjøkken som lett kan forestille seg hvilke utfordringer som kan være forbundet med den jobben. Når du skal lage mat til en familie på fire med to kresne tenåringer, står du ofte overfor en vegg av mat som er dekket av smaker og ingredienser som enten smaker vondt eller feil, har en ekkel konsistens, feil farge eller bare har et uappetittlig navn. Så det å skulle lage mat til kanskje 100 ganger flere mennesker er en oppgave som jeg tror de fleste ansvarlige mennesker ville fått hodepine av.

Utseende vs. innhold

Men selskapene gjør sitt beste. De leverer det som kan leveres innenfor rimelighetens grenser. Men de kan selvfølgelig ikke levere gourmetmiddager som er vakkert pyntet og lukter godt etter å ha blitt lagt i plastbrett, nedkjølt og deretter fraktet rundt i kommunen i «matbussen». Eller smørbrød smurt med ynde og pyntet med kjærlighet, som hos Ida Davidsen. Og i juletider er det mange, særlig pårørende som dessverre har det for travelt til å levere et skikkelig og godt pyntet måltid til sine kjære, som gjerne observerer, tar bilder, skriver og kommenterer i både sosiale og journalistiske medier om hvor forferdelig det er at deres kjære må spise den avbildede kokte medisteren med grønnkål og tre hvite poteter, pakket i et brunt brett med innholdet stappet inn i det ene hjørnet. En slik rett appellerer selvsagt verken til øyet eller ganen, men det endrer ikke på det faktum at innholdet i retten er både godt og næringsrikt – men det ser absolutt ikke lekkert ut. En tilberedt medaljong har aldri sett god ut, og det er kanskje derfor man sjelden ser den på supermarkedets catwalk, med mindre den er godt dekorert – som alt annet på catwalken er!

Viktigere enn rammer

Med fare for å bli feid ut av avisen og dit pepperen gror, vil jeg alltid hevde at pyntet og appetittvekkende mat er langt viktigere enn støvete vinduskarmer. Og derfor må du som leder for pleiepersonalet som skal servere maten, sette din ære i å sørge for at personalet får opplæring i å tilberede og servere maten slik at den blir spist med både øyne og gane, for det er omsorg og omtanke i høyeste grad og en langt viktigere oppgave enn å tørke støv i vinduskarmen. For hvis maten ikke blir spist, forsvinner energien og motstandskraften, og da er det absolutt ingen som orker eller har krefter til å klatre om bord i bussene som sosial- og helsekomiteens leder har varslet skal kjøpes inn med den nye eldremilliarden.

Vri sitronen

Hvis vi tenker oss at matleverandørene er ærlige om hva de kan levere og faktisk forteller kundene hva de kan forvente, men også hva de ikke kan forvente, så kan kundene ta sine forholdsregler. Da kan man sørge for å kjøpe de varene man trenger for å gi måltidet den smaken og kjærligheten det trenger for å appellere til hele følelsesspekteret. Og hvis alle vi som serverer de eldre i eget hjem, begynner å sette vår ære i å servere et lekkert anrettet måltid, lærer oss å vri sitronen, hakke persillen, smelte smøret og anrette maten appetittvekkende på tallerkenen sammen med salt, pepper, serviett og rent servise, er sjansen for at maten blir spist, ekstremt stor. Og hvis maten blir spist, forblir ernæringsstatusen intakt og væskebalansen opprettholdes (delvis fordi det er mye væske i maten, men hvis du serverer et vakkert anrettet måltid, blir det ofte drukket et ekstra glass væske).

Ære og ansvar

Hvis vi alle tar ansvar, uansett hvor mange års utdanning og erfaring vi har, i stedet for resolutt og ukritisk å skylde på matleverandører som ikke har en sjanse i helvete til å gjøre det annerledes, eller ukritisk å kaste maten i mikrobølgeovnen og slenge det brune brettet i fanget på den eldre med beskjeden om at «det ser veldig trist ut», så er det stor sannsynlighet for at matgleden beholdes. Samtidig kan vi forebygge infeksjoner, fall og andre ulykker som er belastende for de eldre, deres pårørende og hele systemet. Og når vi først er der, er det ikke bare maten som redder julen, men også helse og sesongvarer. God appetitt og godt nytt år.

Les artikkelen i lokalavisen