Kvinnemagasiner handler aldri om livet etter 60, sier ukens Good Life-skribent.

DET GODE LIV: Det finnes ingen gode livsstilsråd for 60-, 70- og 80-åringer!
Så hvorfor tar vi ikke en titt på hva som skjer i disse aldersgruppene denne uken?

Jeg innrømmer det, jeg venter ikke med å lese dameblader til jeg går til frisøren! Jeg sluker de samme historiene, slankeoppskriftene og rådene uke etter uke.

Moten endrer seg litt, den er enten flat og brun eller rød og skinnende, og når sjefredaktørene går tom for yogaposisjoner og sellerismoothies, kommer alle rådene om hva man skal gjøre når man er i 20-, 30-, 40- eller 50-årene … og så går ikke bordet lenger.

Det finnes ingen gode livsstilsråd for 60-, 70- og 80-tallet! Så hvorfor tar vi ikke en titt på hva som skjer i disse aldrene denne uken?

Jeg har ikke opplevd denne alderen ennå, men når jeg ser utover familie, venner, naboer og kolleger, må det være en helt fantastisk alder!

Den nyeste hjerneforskningen viser at det å være til stede i barnets første leveår setter dype spor i hjernen. Pressefoto

Barna pakker kofferten og har enten reist til den andre siden av verden der de i fred og ro kan gjøre alt det de har fått beskjed om at de ikke skal gjøre, eller de er på god vei til utdanning, jobb og har kanskje funnet den rette.

Huset er stille, kun avbrutt av musikken du og trommehinnene dine synes er behagelig å lytte til. Det er ingen matpakker som skal smøres, ingen klær som skal vaskes, ingen sko som står igjen i gangen og truer med minst én brukket ankel.

Det er slutt på å snike seg ut i bilen en lørdagskveld, i nattøy og joggesko, fordi det ikke er noen å hente. Og utsikten til en uforstyrret middag med gode venner er innen rekkevidde.

Du bør også kunne forkorte arbeidsreisen din på dette tidspunktet, ettersom du ikke lenger trenger å passere to barneskoler og en ungdomsskole i rushtiden, eller stå fastfrosset på en fotballbane og planlegge middagen og morgendagens innkjøp mellom rop og tilrop.

Og jeg lurer på om det månedlige overskuddet på lønnskontoen har økt nå som de unge har forlatt redet.

Med all den roen og den totale eliminasjonen av stress og mas, må dette være den alderen da du får færrest rynker og grå hår – alt i alt en vinn-vinn-situasjon!

Det spennende 70-tallet

Min generasjon og den neste generasjonen har den frekkhet å leve et liv uten barn til de nærmer seg overgangsalderen. Men de som kommer seg gjennom det fruktbare nåløyet, begynner nå å få barn, og man blir besteforeldre.

Jeg hadde svigermor med meg ved begge fødslene, og uten å være altfor skråsikker tror jeg hun og jeg presset og trakk like mye, og hun så i alle fall like glad, lykkelig og lettet ut som jeg gjorde da både det første og det andre barnebarnet ble født.

Jeg synes jeg hører utsagn som «dette er det nest lykkeligste etter å ha fått barn», så det å fylle 70 må være en veldig stor ting å se frem til.

Men er det ikke også den alderen da du endelig kan sove lenge, eller tilbringe mesteparten av formiddagen med å drikke kaffe og lese avisen (hvis ryggen din tåler det)?

Og er ikke dette den tiden i livet da du kan reise billig utenom skoleferien eller få billige tennis- og bowlingtider fordi du kan det – når resten av landet er på jobb eller skole.

Og er det ikke i denne alderen man ENDELIG og med samvittigheten helt intakt kan organisere en rituell brenning av slanke- og «hvordan holde seg anorektisk tynn»-bøker og gjøre hva man vil, når man vil, inkludert å spise hvitt brød med smør og Nutella?

Og til og med si «nei takk» til barnepass, vel vitende om at de vil komme tilbake, for på dette tidspunktet er du, i motsetning til de jagede pedagogene, den siste levende generasjonen med ro i sjelen og glimt i øyet.

80-tallets omtenksomhet

Barnebarna vokser opp, du er på skoleavslutningen, du ser fornøyd på studentvognen og vet at det ikke er du som må sjonglere med petit fours og kald drikke blant en bil full av stive studenter.

Det er også i den alderen du begynner å få hedersplassene – den mykeste stolen i stuen og den som står lengst unna kjøkkenet. Du trenger ikke lenger å tenke på å kjøre bil eller bestille drosje – du blir som regel hentet og kjørt rett til døren, og hvis det er rester igjen fra familiemiddagen, har du fått med deg noen godbiter hjem.

En familiesammenkomst kan plutselig bli en god forretningsmulighet, og du trenger ikke lenger å bestille det billigste på menyen neste gang vennen din ringer og «inviterer» deg på lunsj.

Men er det ikke også i den alderen man begynner å evaluere livet?

Du er mer enn halvveis, så jeg synes jeg ser eldre mennesker som lever 100 prosent, men kontemplasjonen og roen har begynt å melde seg. Man har opplevd, sett, hørt, følt og berørt mange ting, men jeg tror fortsatt at man må være veldig syk eller veldig gammel før man er klar.

Min fantastiske nabo er en 96 år gammel kvinne som fortsatt setter sin ære i å ha et vakkert smil og nykrøllet hår, men som hun sier «…alle er døde, så jeg gidder ikke lenger…»

Hvis du ellers er frisk og velfungerende, tror jeg ikke du er klar til å dra når du er i 80-årene.

Jeg synes det er da det er deilig å sovne i en solstripe og drømme seg enten fremover eller bakover i livet. Og det kan man gjøre helt uforstyrret, for barna spiser middag med gode venner, og barnebarna, de har reist til den andre siden av verden.