Uhhh. Når du må, så må du! Særlig kvinner, men også mange menn, opplever urininkontinens med alderen. Illustrasjon: Jon Skræntskov

Bøvl med vandværket, urin-inkontinens, rammer hver femte kvinde og mand over 75 år. Bryd det store tabu og søg hjælp hos din læge, så dit sociale liv ikke ødelægges

Hvis du sliter med å holde på vannet og har vært sammen med en sykepleier, har du sikkert hørt henne si «…ikke tenk på det, det opplever jeg mange ganger om dagen…».
Og det gjør vi også.
Men det gjør det ikke nødvendigvis mer naturlig for deg, for uansett hvor vi legger trykket, er det svært få som lever med og lider av inkontinens som synes det er et spennende tema å debattere, selv om det både hemmer og påvirker hverdagen og dessuten kan være vanskelig å sette navn på.
I denne ukens Det gode liv skal vi snakke om det én av fem menn og kvinner sliter med, noe som for mange er utrolig flaut å snakke om og en skikkelig festbrems for et ellers herlig pensjonistliv.
Vi snakker om urinlekkasjer, urininkontinens, problemer med vannlatingen eller uregelmessig vannlating, om du vil.

Urininkontinens

La oss starte med litt teori: Urinveiene består av nyrer, urinledere, urinblære og urinrør.
Nyrene er ansvarlige for å fjerne avfallsstoffer fra blodet. Disse avfallsproduktene kalles urin. Urinen renner fra nyrene til urinlederne og lagres i urinblæren til den tømmes ut via urinrøret.
Menn har også en kjertel som kalles prostata, som sitter rett under blæren og er festet til urinrøret.
Hvis du ikke klarer å holde på urinen og derfor lekker litt, er du urininkontinent.
Nesten 20 prosent av alle kvinner over 75 år opplever daglig inkontinens. Det betyr at du langt fra er den eneste på turnlaget eller svømmelaget som sliter med disse utfordringene!
Men det er ikke bare kvinner som kan rammes av inkontinens. 5 prosent av alle 50 år gamle menn har inkontinens – en frekvens som stiger til i underkant av 20 prosent hos menn over 75 år.

Inkontinens hos kvinner

Kvinner og menn rammes ikke av samme type inkontinens i like stor grad. Det finnes to typer – og så en blanding av begge.
Vi snakker om stressinkontinens og tranginkontinens, eller du kan være så uheldig å lide av begge deler.
Stressinkontinens oppstår når blærens lukkemuskel ikke klarer å holde blæren lukket samtidig som trykket i blæren øker. Denne typen inkontinens kjennetegnes ved at det er vanskelig å holde på vannet under fysisk anstrengelse, som nysing, hosting, hopping og løping.
Dette skyldes ofte skader i bekkenbunnen som følge av fødsel, men det kan også være forverrende faktorer som overvekt eller kronisk bronkitt.
Tranginkontinens, eller overaktiv blære som er en litt mer dagligdags beskrivelse, handler om en overaktiv blære som trekker seg sammen helt uventet og uhemmet.
Denne sammentrekningen manifesterer seg i en plutselig og veldig sterk trang til å urinere eller «når jeg må, MÅ jeg».
Tilstanden opptrer stadig oftere jo eldre man blir.
Du kan også lide av begge typer inkontinens, der du ikke klarer å holde på vannet under bevegelser som øker trykket på blæren, samtidig som du har en plutselig trang til å gå på toalettet.

Oppsøk legen din

Uansett bør du ta en tur innom fastlegen din og snakke om det. Leger og sykepleiere har sett det mange ganger, men i motsetning til oss kan de faktisk sette i gang en utredning som kan fortelle deg nøyaktig hva slags inkontinens det dreier seg om, og hvordan du best kan behandle den.
Vanligvis må du gjennomgå ulike undersøkelser kombinert med blod- og urinprøver, men fastlegen din vil gi deg mer informasjon om dette.
I løpet av vurderingsprosessen, og som ren forebygging, er det ikke en dårlig idé å tenke i retning av kneøvelser.
Denne typen trening er en viktig del av behandlingen av både stressinkontinens og overaktiv blære, og den krever ikke at man skifter klær eller betaler medlemsavgift for å utføre den.
Du må trene daglig i tre måneder før resultatene kan vurderes endelig; for eksempel 20 gode klemmer på 6-8 sekunder, 2-3 ganger om dagen.
Hvis du har problemer med å sitte på huk, kan du bli henvist til en fysioterapeut med spesiell interesse for dette området (uroterapeut).
Når du har blitt utredet og fått avklart hvilken type inkontinens det dreier seg om, om det er en permanent eller midlertidig tilstand, om du trenger medisiner, operasjon eller opptrening, har kommunen mange dyktige kontinenssykepleiere som kan gi deg råd og veiledning om hvilke bind og bleier som er gunstige og tilgjengelige.
Andre hjelpemidler som du kan søke om støtte til.

Inkontinens hos menn

Hos menn er overaktiv blære vanligst og utgjør mellom 40 og 80 prosent av alle tilfeller av inkontinens, mens blandingsinkontinens utgjør ca. 10-30 prosent og stressinkontinens mindre enn 10 prosent.
Overaktiv blære hos menn, som hos kvinner, skyldes at blæremuskelen plutselig trekker seg sammen og forsøker å tømme blæren.
Hvis det ikke er mulighet til å tisse veldig raskt, vil dette ofte resultere i ufrivillig vannlating. Noen ganger bare noen få dråper, men det kan også være en full vannlating.
Dette kan skyldes infeksjoner, nevrologisk sykdom eller forstørret prostata. Men ofte er årsaken ukjent.
Stressinkontinens er ikke like vanlig blant menn, men oppstår som regel som følge av prostataoperasjoner. En prostataoperasjon fjerner den normale lukkemekanismen ved blærehalsen (overgangen mellom blære og urinrør), og siden lukkemuskulaturen rundt urinrøret ikke alltid er sterk nok til å holde på vannet på egen hånd, kan og vil det føre til problemer med å holde den lukket.
Hos menn finnes det også en tredje type inkontinens, nemlig overløpsinkontinens. Dette er en tilstand der blæretømmingen er dårlig. Nyrene fungerer og tar inn væske, slik at blæren naturlig nok fylles, men aldri tømmes før den «renner over».
Overløpsinkontinens oppstår ofte på grunn av innsnevring av urinrøret, hovedsakelig som følge av godartet forstørret prostata.

Et hardt slag for mennene

Jeg vil gjerne slå et slag for at menn bør oppsøke sin egen lege hvis de har problemer med å holde på vannet eller hvis blæren lever sitt eget liv.
Dessverre er det slik at menn er mye vanskeligere å få til legen enn kvinner. Resultatet av legeskrekk, usårbarhet eller stahet er dessverre at sykdommer som kunne ha blitt oppdaget i tide, blir vanskeligere å behandle – eller kanskje ikke kan behandles i det hele tatt.
Utredningen er i stor grad i tråd med det kvinnene går gjennom i et slikt program. Det blir ulike undersøkelser kombinert med blod- og urinprøvetaking.
I likhet med kvinnene i utredningsprogrammet er det mange muligheter for deg til å bidra. Blæretrening er både nyttig og viktig.
Blæretrening krever verken medlemskap i et treningsstudio eller spesialutstyr! Det handler ganske enkelt om å prøve å tisse på bestemte tidspunkter over en viss tidsperiode, for eksempel hver tredje time.
Du bør unngå å holde deg for lenge, men du bør også unngå å gå på toalettet hver gang du føler trang til det, men snakk med legen din om hvordan du best kan organisere blæretreningen.
Når du er ferdig utredet og det er avgjort hva slags behandling eller rehabilitering du trenger, og om du har behov for å bruke bind i en kort periode eller permanent, kan du kontakte kommunens kontinenssykepleiere for råd og veiledning.

Ikke overse symptomene

Som jeg var inne på innledningsvis, er inkontinensproblemer svært vanskelig å snakke om – spesielt for vår eldre generasjon! Det er et forferdelig tabu!
Vi ser at mange eldre isolerer seg, fordi frykten for å tisse gjennom undertøyet er stor – i tillegg til redselen for å lukte urin.
Mange velger derfor ofte å avlyse alle de hyggelige familie- og vennesamlingene og holde seg hjemme i stedet.
Baksiden av medaljen er dessverre at du risikerer å bli sosialt underernært og dermed ensom, ettersom sosiale arrangementer er like viktig næring for sinnet som mat og væske er for kroppen.
Så kom igjen, gå til legen og få kortene på bordet slik at du kan leve Det gode liv IGJEN.

Les artikkelen i lokalavisen